2.4. Hvorfor Debian-distribusjonen?
Når Linux-familien er valgt, må et mer spesifikt alternativ velges. Igjen, det er nok av vurderingskriterier. Den valgte distribusjonen må være i stand til å operere i flere år, siden overgangen fra en distribusjon til en annet påfører ekstra kostnader (men mindre enn om overflyttingen var mellom to helt forskjellige operativsystemer, for eksempel Windows eller OS X).
Levedyktighet er dermed viktig, og det må garanteres regelmessige oppdateringer og sikkerhetsoppdateringer over flere år. Tidspunktet for oppdateringer også viktig, da Falcot Corp med så mange maskiner å administrere, ikke kan håndtere denne kompliserte operasjon for ofte. Derfor insisterer IKT-avdelingen på å kjøre den siste stabile utgaven av distribusjonen, for å dra nytte av den beste tekniske støtten, og garanterte sikkerhetsoppdateringer. I praksis er sikkerhetsoppdateringer vanligvis bare garantert for en begrenset tid på eldre versjoner av en distribusjon.
Til slutt, for å oppnå enhetlig og enkel administrasjon, må den samme distribusjonen kjøre på alle tjenerne og kontordatamaskinene.
2.4.1. Kommersielle og fellesskapsdrevne distribusjoner
Det er to hovedkategorier Linux-distribusjoner: Kommersielle og fellesskapsdrevne. De førstnevnte, utvikles av selskaper og selges med kommersielle støttetjenester. Sistnevnte utvikles i samsvar med den samme åpne utviklingsmodellen som den frie programvaren distribusjonene består av.
En kommersiell distribusjon vil ha en tendens til å utgi nye versjoner oftere, for markedsoppdatering og tilhørende tjenester. Fremtiden deres er direkte knyttet til selskapets kommersielle suksess, og mange har allerede forsvunnet (Caldera Linux, StormLinux, Mandriva etc.).
En fellesskapsdistribusjon følger sin egen tidsplan. I likhet med Linux-kjernen, gis nye versjoner ut når de er stabile, aldri før. En kan være trygg på at den overlever så lenge det er tilstrekkelig mange individuelle utviklere, eller tredjepartsselskaper som støtter den.
En sammenligning av ulike Linux-distribusjoner førte til valg av Debian av flere grunner:
Det er en fellesskapsdistribusjon, med utvikling sikret uavhengig av eventuelle kommersielle begrensninger. Formålet er således i det vesentlige av en teknisk natur, som synes å favorisere den generelle kvaliteten på produktet.
Av alle fellesskapsdistribusjoner, er Debian den mest betydningsfulle ut fra mange perspektiver: I antall bidragsytere, antall programvarepakker tilgjengelig, og år med kontinuerlig eksistens. Størrelsen på fellesskapet er et ubestridelig vitnesbyrd om kontinuiteten.
Statistisk sett blir nye versjoner utgitt hver 18. til 24. måned, og de støttes i 5 år. En tidsplan som passer godt for administratorer.
En undersøkelse av flere norske selskaper som tilbyr tekniske støttetjenester, og som har spesialisert seg på fri programvare, viser at alle gir teknisk assistanse for Debian. Mange av dem har også valgt Debian for eget bruk. Dette mangfoldet av potensielle tilbydere er en stor fordel for Falcot Corps uavhengighet.
Til slutt er Debian tilgjengelig på en rekke arkitekturer, inkludert ppc64el for OpenPOWER prosessorer. Det er derfor mulig å installere den på Falcot Corps nyeste IBM-tjenermaskiner.
Når Debian er valgt, må valget av versjon avgjøres. La oss se hvorfor administratorer har valgt ut Debian Bullseye.
